Innlandet

Alhaurín de la Torre

Alhaurin er på en måte en forstad til Malaga, mange pendler til jobb i Malaga.

Det er en pen by med flotte plantasjer overalt, og det er en mye mer avslappet stemning og roligere enn Malaga.

I motsetning til sin nabo Alhaurín el Grande som har klart å bevare en del av sin romerske og mauriske arv, så har Alhaurín de la Torre klart å skjule sin fortid med så stor effektivitet at den nå er nesten umulig å finne. Selv tårnet som ga byen navnet sitt, er borte for lengst.

Fortsatt ligger byen innimellom store plantasjer av sitrus og avokado, men siden den fortsetter å vokse og det blir stadig mindre land som er mer verdifull, kan det være at mange av dem vil forsvinne etterhvert.

Den største attraksjonen for besøkende til Alhaurín de la Torre er utvilsomt hagen til El Retiro. Grunnlagt i det 17. århundre av Fray Alonso de Santo Tomás, biskop i Málaga, og opprinnelig brukt av ham i sin pensjonisttilværelse (dermed El Retiro). Hagene har et imponerende utvalg av plante- og viltliv. Herregården i sentrum har også blitt imponerende restaurert.

Hvis du besøker Alhaurín de la Torre, sørg for å besøke den eneste golfbanen rundt, Lauro Golf, åpnet i 1992 og kjent for sin fantastiske panoramautsikt.

Guzman har faktisk utviklet seg til å bli litt av en turistattraksjon også. Guzman er et enormt hagesenter der du finner absolutt alt av blomster, planter og trær, og også alt tilbehør. De selger også fullvoksne palmer av alle slag. Juledekorasjonene deres i desember er helt fantastiske, så ta gjerne en tur dit da så er julestemningen sikret. De serverer også en god og rimelig lunsj der.

Alhaurín el Grande

Den tradisjonelle byen Alhaurín El Grande er en imponerende naturlig festning, mye historie, mye klassisk andalusisk arkitektur og atmosfære overalt, og har vakker utsikt over det indre av Costa del Sol.

Den har også en stor andel immigranter. Siden det er raskt å komme seg til Málaga flyplass har boliger i Alhaurín El Grande tiltrukket britiske og irske kjøpere i flere tiår, så vel som andre nasjonaliteter.

Byens omgivelser er dramatisk snarere enn imponerende. Plassert i den frodige Guadalhorce-dalen, gir de frodige grønne åsene og det røde fjellet et magisk bakteppe som er veldig «Spania». Alhaurín ligger i hjertet av dette landskapet, klemt inn i åssiden. Det er en rik historie her som går tilbake til romertiden og stedet ble også formet av den mauriske okkupasjonen i det 7. århundre. Rester av romerske søyler og arabiske buer ligger side om side med den klassiske andalusiske arkitekturen som består av en rekke sjarmerende torg, kube-lignende hvitkalkede hus og trange smug og gater.

Kafeer, pizza salonger, bodegas, tapasbarer og tradisjonelle spanske restauranter florerer i hele sentrum av byen. Det har aldri blitt stil spørsmål til Alhaurín sin autentisitet. Her blir ingen lurt, det du ser er det du får. Og det du får er det typisk avslappede Spania: Hunder tar seg turer på egen hånd i de stille gatene. Gamle menn nyter skyggen, en sterk espresso og et sjakkespill med venner på torget. Solbrun ungdom loffer rundt på sine mopeder på en ubekymret måte. Og stilige señoritas spaserer forbi, uvitende om alle hodene som snur seg.

Utover selve byen ligger mye av Alhaurín sjarm i de landlige omgivelsene. Her finnes det mange turstier gjennom fantastiske oliven- og sitruslunder og duftende furuskog. Enten til fots, sykle eller til
hes, det løvrike landskapet i Alhaurín El Grande er der for å bli utforsket.

Den vanedannende atmosfæren til Alhaurín appellerer til alle aldre. Los Candiles og El Postillón plazas kan skryte av vakre fontener og sjarmerende kafeer. Den kommunale idrettshallen har et utendørsbasseng og flere brukshaller, og de mørke tapasbarene vil glede deg med sine fristende menyer og kule, klimatiserte interiører. I juni forvandler Flamenco Festival hele byen og er et must-see, og i august er det El Portón Jazzfestival som er en internasjonalt anerkjent feiring av jazz. Golf-elskere vil glede seg over utfordringene fra de utmerkede banene på Lauro Golf Club og Alhaurín Golf Club, og de spennende åpne arkeologiske utgravningsområdene vil også være av interesse for historieelskere.

Spanjoler vet godt hvordan de skal feste, og Alhauríns innbyggere lever opp til sitt rykte. Gatefestivaler, show og alle slags samlinger er vanlige, og byen har et overraskende stort antall late night barer og klubber. Men spanjolene elsker også å spise, og de spiser sent. Stemningen i Alhaurín El Grande sine gater stiger om natten med lydene av klirrende glass, prating og skraping av bestikk.

Coín

Coín ligger i den frodige dalen til Rio Grande, og det er liten tvil om at et samfunn av et slag eksisterte på stedet lenge før den romerske erobringen.

Likevel var det romerne som ga det navnet som har overlevd: Lacibis. Det ble en markedsby: et foredlingssted for mineralene som ble brutt 5 kilometer eller så mot sør i Sierra Blanca. Marmor fra disse steinbruddene ble i sin tid brukt i konstruksjonen av den romerske byen Italica, i nærheten av Sevilla.

En av de mest pittoreske, men litt dystre stedene i Coín er helligdommen til Nuestra Señora de Fuensanta, et vakkert bevart kapell som ligger på toppen av en bakke ved siden av området som brukes til den årlige messen.

Coín er en by som nylig har våknet opp til realiseringen at den har en historie å fortelle. I begynnelsen av 1999 startet det lokale kulturdepartementet et prosjekt for å dekorere noen av bymurene med illustrerte fliser som viser episoder av byens historie.

Coín har en tendens til å bli oversett av de fleste turister som besøker Costa del Sol, når de går av flyet på Málaga flyplass drar de rett til de mer hektiske kystbyene. Spanjolene og immigranter som bor på Costa del Sol vet jo bedre selvfølgelig.

En dagstur til Coín er alltid en fin opplevelse. Byens tradisjonelle skjønnhet, andalusisk autentisitet og fantastiske beliggenhet er behagelig for øyet og lommeboken. Men noen vil sikkert synes det vil være for stille å bo der.

Ingen røyk uten ild heter det, men Coín er egentlig ikke søvnig, litt stagnert som det noen ganger kan virke, og det bor et stort og blomstrende samfunn av utlendinger der.

I utkanten av Coín er det flere svært ettertraktede boligområder som består av store frittliggende villaer, de fleste med eget privat basseng, attraktive tomannsboliger, moderne rekkehus og velutstyrte leiligheter, alt omgitt av det vakre landskapet som dette Idylliske hjørnet av Andalucía er kjent for. I sentrum av byen er det ikke så mange nybyggede boliger å velge mellom, selv om tradisjonelle

rekkehus og leiligheter begynner å tiltrekke seg britiske og andre utenlandske kjøperes oppmerksomhet.

Coín har et utmerkede utvalg av restauranter, mange som serverer en rekke regionale retter som ikke er å finne noe annet sted på kysten, og stort sett alle drikkesteder har et spennende utvalg av tapas, noe som gjør Coín til en overraskende bra destinasjon for en tapas tur. Mens tradisjonen er å se i hele Coín, så finner du La Trocha kjøpesenter i utkanten med en rekke store kjedebutikker og et hagesenter. Det er bilforretninger, og internettkafeer er i stort sett hver gate i sentrum av byen. Andre fasiliteter inkluderer en rekke dagligvarebutikker, banker, flere veterinærklinikker og et treningsstudio og idrettssenter.

I utkanten av Coín finner du noen av regionens fineste tur- og fjelltur områder, inkludert skogene La Fuente og El Charco del Infierno. For de som ønsker en mer heftig aktivitet er Costa del Sols eneste anerkjente paintball sentrum bare noen kilometer unna.

Ojén

Ojén er en av de største av de hvitkalkede landsbyene som ligger i dalene i innlandet fra kysten på Costa del Sol. Ojén ligger omtrent 200 meter over havet, og har derfor ikke den mest dramatiske beliggenheten av alle landsbyene, men det Ojén mangler av spektakulær utsikt tar den igjen med sin karakter.

Til tross for sin størrelse og utmerkede beliggenhet like bak Marbella, har Ojén klamret seg til det uberørte som de er kjent for. Sammenlignet med den kunstige skjønnheten (mener noen) og det som har funnet sted Benahavís, så kan det virke litt synd. Men når du tenker på hva Ojén kunne ha blitt, en knapt gjenkjennelig pendlingsbyby på kysten, eller et sted strippet for sin karakter, forstår man raskt hvor bra det er at landsbyen er stort sett uberørt.

Ojéns historie er rik og omfattende, og landsbyen er kjent for sin produksjon av aguardiente, en anislikør som ble ekstremt populær i det 19. århundre New Orleans, og gjorde Ojén relativt velstående. Landsbyens velstand er tydelig i arkitekturen: det er flere store villaer og rekkehus her enn i nærliggende Coín eller Monda, og Ojenes uovertrufne transportforbindelser betyr at den travle kysten er aldri for langt unna.

Drikkefontener som spruter det forfriskende lokale vannet finner du på de mange torgene i Ojén, og er bare en av de mange innbydende severdighetene som nyankomne gjerne vil se. I den gamle delen av byen er det den vanlige labyrinten av smug og gater, med koselige torg innimellom. Lokalbefolkningen trenger ikke motorisert transport her. Alt kan nås til fots, noe som gjør noe med Ojéns atmosfære, og uten tvil gleder utlendinger som er lei av ansiktsløse bysentre.

Det er et godt tilbud av restauranter i landsbyen som serverer nesten utelukkende andalusiske retter. Prisene er gode, det samme gjelder maten og servicen, og det er få enklere gleder enn å nyte et solid, godt tilberedt måltid med venner og familie under stjernene. Dette er hva Ojén utmerker seg med. Ingenting fancy, en hyggelig atmosfære og akkurat nok med valg og liv for å holde alle aldre lykkelige og underholdt, dag og natt.

Ojén har omtrent samme befolkning som Benahavis, 2 000, men det har ikke tiltrukket seg velstående utlendinger som den sistnevnte landsbyen har gjort. Og som Istán, har Ojén på en eller annen måte forblitt relativt uberørt til tross for tilgjengeligheten og nærheten til Marbella.

Ojén er ikke den vakreste av fjellbyene, heller ikke den mest historiske, men det er fredelig og hyggelig og vel verdt et besøk.

Monda

Monda er en liten by (eller stor landsby) i fjellene i innlandet innenfor Costa del Sol.

Monda ligger forbi Ojén på A-355, i en dal i fjellet 365 meter over havet og har en befolkning på mindre enn 2 000. Den har god forbindelse med vei til Marbella som er bare 15 km unna, samt til Coín og Cartama. På grunn av utviklingen på den nærliggende kysten de siste årtier har byen fått ny velstand.

Landsbyens dominerende landemerke, om som ses langveis fra, er den store steinbygningen som står oppe på den tredekkede bakken over landsbyen. Selv om dette ligner en befestering, er det faktisk et moderne hotell med tradisjonell stil og flott beliggenhet, Castillo de Monda, bygget på
stedet der den mauriske Castillo de Al-Mundat lå.

Monda har et lite sentralt torg, Plaza de la Ermita, med et flott monument. Like utenfor torget er den bevarte Fuente Lavadero de la Jaula. Det er lite museum, Casa Museo Marigloria, i nærheten av Iglesia de Santiago Apostol.

Monda kan ofte overses eller bli forbigått, noe som er synd. Det er klart at de som setter pris på postkort-perfekte, sukkerbit bosetninger midt i fredelige daler vil faktisk elske Monda, men det finnes mye mer enn det.

Tempoet er helt klart langsomt, men det som Monda ikke har av fart tar det igjen på andre måter. Du kan nyte en deilig frokost i solen for et par euro mens du ser verden gå sakte forbi, ta en spasertur rundt hele landsbyen på mindre enn en time, ta siestaen din og deretter møte ettermiddagen med fornyet energi.

På ettermiddagen kan du gå på tur i naturparken Sierra de las Nieves, ta den korte bilturen ned til det svale La Cañada kjøpesenteret på kanten av Marbella, eller til og med ha samtaler med lokalbefolkningen på en av de mange torgene som summer av aktivitet hele dagen.

Istán

Istán er en av flere landsbyer med maurisk opprinnelse, og byen har overlevd på grunn av sin avstand fra kysten. Etter den kristne gjenerobringen av den iberiske halvøy i det 15. århundre fikk ikke arabere bo på kysten for å forhindre at de kommuniserte med sine slektninger tvers over sundet i Marokko. Så Istán som ligger 15 kilometer i innlandet, besto mens de kystnære arabiske bosetningene ble avfolket og ofte ødelagt.

Som med så mange fjellbyervsom er bygget opp i en tid da det eneste praktiske transportmiddelet var muldyr og pakkhester, derfor er Istáns gater smale og ikke egnet til bil. Den eneste fornuftige måten å oppleve byen er til fots.

Det er fire à la carte restauranter i Istán, Troyano, El Baron, Rincon de Curro, Entresierras og den nye Las Harales i Rural Hotel ved inngangen til landsbyen. Det finnes også barer som serverer et bra utvalg av tapas. Det er ett hotell i byen, og det kom ikke før i 1998. Istán er fortsatt i dag mye nærmere sine røtter enn mange av søsterbyene.

I landsbyen kan du dag og natt høre ekko av lyden av vann som konstant renner fra drikkefontenene. Istán ligger nærme det store vannreservoaret som ble opprettet når Presa de la Concepción-dammen ble bygget i 1972, og denne gir drikkevann til mange byer langs kysten. Vannet som renner i Istáns fontener er imidlertid det samme rene vannet som kom fra fjellene også før dammen ble bygget. Like utenfor landsbyen hvor vannet renner fritt fra klippene stopper bilister ofte for å fylle sine krukker og flasker med vann.

Gaucín

Gaucín er en sjarmerende hvitkalket landsby i fjellet, bare en halvtimes kjøretur fra Costa del Sol.

Gaucín er en spektakulært vakker fjellby med en fantastisk utsikt mot Gibraltar og Nord-Afrika. Landsbyen er en inngangsport til Serranía de Ronda, hvor du avhengig av årstiden kan nyte en impresjonistisk fargepalett: røde valmuer, gule mimosa, lilla villorkidéer, grønne olivenlunder og sporadisk lys rosa mandelblomster. Faktisk er Gaucín kjent for sitt internasjonale kunstnermiljø.

Byen har en befolkning på mindre enn 2 000, og dens smale middelalderske gater og høye, smale hus er spredt på en pittoresk måte over to åser og landet mellom dem. Gaucín liggende høyt over den dype River Genal dalen og med det imponerende fjellet Sierra del Hacho bak. Landsbyen ligger 626 meter over havet.

Som du kanskje forventer ut fra navnet så er det ikke uvanlig å se ørner som sirkler over tårnene og redene de har bygget i klostrets vegger hvor de hekker. Gaucín, som mange andre «fuglesteder» i denne delen av Andalucia, har plakater rundt i byen som viser både innfødte fugler og trekkfugler som kan ses i nærheten.

Gaucín Bull Run, bedre kjent lokalt som Toro de Cuerda, finner sted hvert år på første påskedag (søndag). Den første oksen slippes rundt kl. 10.30, og det blir oppfordret til å komme tidlig for å finne parkering, og enda viktigere et bra sted å se løpet fra. Parkering kan bli funnet i utkanten av byen, det anbefales ikke å ta bilen inn til byen siden gatene er veldig smale.

Når du vandrer rundt i byen den dagen det er okseløp vil du se en rekke store metallbarrierer og porter rundt i byen. Disse er til din beskyttelse, så sørg for at du står på riktig side av dem når oksen kommer! Men det skjønner du ut fra lokalbefolkningen og hvor de stiller seg.

Den første oksen blir sluppet på hovedtorget etter at ordføreren har holdt en tale og satt i gang et fyrverkeri. Det er vanligvis tre okser som slippes i løpet av dagen, og «løperne» har alle spesielle t-skjorter. Oksen er tjoret av et langt tau som er knyttet til hornene. Lokalbefolkningen danser rundt oksen, erter den, og hopper opp i nærliggende vinduer og dører for å rømme fra oksen. Når oksen har forlatt hovedtorget tar den en runde rundt en fast rute i sentrum, og lokalbefolkningen løper foran den og holder i det lange tauet, og noen etter den. Hvis du er redd for å bli fanget på feil sted på feil tidspunkt, så ikke vær det. Du trenger bare å følge folkemengdene, og det er også en rekke sikkerhetspersonell som er spredt rundt i byen, klar til å hjelpe og svare på spørsmål.

Dette er på en måte landsbyversjonen av San Fermines i Pamplona. De besøkende er sannsynligvis i mer fare for å bli løpt ned av løpende publikum enn av selve oksen. Klokken 13.00 blir oksen ledet inn i en innhegning hvor den auksjoneres bort. Denne versjonen av okseløp virker relativt human sammenlignet med okseløp andre steder da oksen tilsynelatende ikke plages eller har det vondt.